1. The WordReference Forums have moved to new forum software. (Details)

Norwegian: equivalent of "onomatopoeia"

Discussion in 'Nordic Languages' started by timtfj, Dec 3, 2012.

  1. timtfj

    timtfj Senior Member

    Northwest England
    UK English
    På engelsk har vi ordene onomatopoeic og onomatopoeia. Et lydord er onomatopoeic og har onomatopoeia. Onomatopoeia betyr "det å være onomatopoeic". Et ord har onomatopoeia hvis det lyder som dets betydning (squawk, miaow og lignende.)

    Jeg ser at norsk har ordene onomatopoetisk og onomatopoetikon, som betyr onomatopoeic og onomatopoeic word på engelsk. Men er det også et tilsvarende norsk ord til det engelske onomatopoeia, "det å være onomatopoetisk"?

    Siden vi må ha en kontekstsetning:

    • På engelsk: an onomatopoeic word is onomatopoeic and has onomatopoeia.
    • På norsk: et onomatopoetikon er onomatopoetisk og har _______

    Tim.
     
    Last edited: Dec 3, 2012
  2. henbjo Junior Member

    Valencia, Spain
    Norwegian
    Det finnes ikke noe enkelt (as in single, not simple) ord tilsvarende onomatopoeia på norsk, så vidt meg bekjent. Onomatopoetisk kvalitet er mitt forslag (Ordet har en onomatopoetisk kvalitet).

    Selv om onomatopoetikon er vanlig i bruk som fremmedord på norsk, har vi et godt, mer selvforklarende alternativ i det norske lydhermende ord. I en lingvistikksammenheng er det klart at onomatopoetikon kan være naturlig å bruke, men ellers vil jeg anbefale å holde seg til lydhermende ord. Da kan man bruke lydhermende kvalitet for å beskrive onomatopoeia.
     
  3. NorwegianNYC Senior Member

    New York, NY, USA
    Norwegian
    Nja - for å være helt presis, så er det onomatopoeic = onomatopoetisk, and onomatopoeia = onomatopoetikon. Det er riktig at "onomatopoeia" i noen tilfeller kan bety "to be onomatopoeic", men det er vanligvis et substantiv på engelsk også, så onomatopoeic word = onomatopoeia = onomatopoetikon. Det er ikke behov for noe tredje begrep her. Det er fullt mulig å si onomatopoeia på norsk også, men "lydord" og (som henbjo sier) "lydhermende ord" er mer vanlig.
     
  4. henbjo Junior Member

    Valencia, Spain
    Norwegian
    Grunnen til at jeg foretrekker "lydhermende ord" er at det fanger opp at ordet ikke trenger å være likt eller tilnærmet likt som lyden, men hermer etter eller etterlikner den. "Lydord" fremstår ikke for meg like selvforklarende.

    Onomatopoeia er jo for så vidt bare et gresk låneord på engelsk, så om man ønsker å innføre dette som låneord på norsk er det jo bare å gjøre det. Jeg vil imidlertid tro at man vil ende opp med å måtte forklare seg ytterligere i de fleste tilfeller.
     

Share This Page