Hei
d i ånd uttales ikke i følge Lexin, men skal d i ånder uttales?
På forhånd takk!
d i ånd uttales ikke i følge Lexin, men skal d i ånder uttales?
På forhånd takk!
Hmm.
Hvis "ånder" er å forstå som flertall av "ånd", som i ""Den hellige ånd", tror jeg d-en ikke egentlig skal uttales. Jeg tror mange gjør det likevel.
Hvis "ånder" er å forså som presens av verbet "å ånde", altså puste, tror jeg det blir riktig å uttale d-en.
Dette er bare hva jeg intuitivt tror, så kanskje andre mener noe annet, eller kan gi det en begrunnelse.
Hvis "ånder" er å forstå som flertall av "ånd", som i ""Den hellige ånd", tror jeg d-en ikke egentlig skal uttales. Jeg tror mange gjør det likevel.
Hvis "ånder" er å forså som presens av verbet "å ånde", altså puste, tror jeg det blir riktig å uttale d-en.
Dette er bare hva jeg intuitivt tror, så kanskje andre mener noe annet, eller kan gi det en begrunnelse.
Last edited:
Her er det kanskje ikke noe fasitsvar. Dette kan nok variere, f.eks. mellom dialekter. Men selv uttaler jeg d-en i flertallsformene "ånder" og "åndene". Jeg bruker en litt "slapp" d -- ikke så sterkt markert -- men likevel nok til at ordet blir forskjellig fra "onner" og "onnene" (som i høyonn). Men jeg uttaler ikke d-en i bestemt form entall, "ånden". Jeg kan dessverre ikke gi noen begrunnelse...
Er det sånn at du uttaler d sterkere i presens av verbet "å ande" enn i flertall av "ånd", selv om begge skrives samme som "ånder"?
"Ånder" i betydningen "puster" er et ord som jeg bruker sjelden -- men jeg tror nok jeg uttaler de to ordene omtrent likt, med samme d.
Skjønner. Tusen takk til dere!